Delfiner

Delfinfamilien
Tumler (Tursiops truncatus)
Nomenklatur
Delphinidae Gray, 1821
Populærnavn
delfinfamilien, delfiner, havgående delfiner
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Klovdyr
Parvorden		Tannhvaler
Økologi
Antall arter:		37
Habitat:		marint
Utbredelse:		alle havområder
Inndelt i
Cephalorhynchinae klassiske delfiner grindhvaler og melonhodedelfiner spekkhoggere

Delfinfamilien (Delphinidae) eller delfiner, av noen også kalt «havgående delfiner», er en stor undergruppe av tannhvaler (Odontoceti). Society for Marine Mammalogy regner med 37 ulike nålevende arter, men én av dem kan være utdødd. Artene fordeler seg i fem undergrupper med til sammen 17 slekter. Ei av gruppene har usikker tilknytning til de andre, og er merket incertae sedis.

Taksonomi

Delfiner er den yngste og mest artsrike gruppen av tannhvaler. Den oppsto trolig for omkring fem millioner år siden.

Forskning på sjøpattedyr er komplisert, fordi dyrene tilbringer nesten all sin tid mer eller mindre neddykket. Det hersker derfor en viss usikkerhet med hensyn til både arter og slekter. Utstrakt forskning på slike dyr har foregått siden 1970-tallet, men systematikken er fortsatt svært uklar på mange områder. Man må derfor påregne at det vil komme endringer, ikke minst med hensyn til antallet arter.

Delfiners spekk er elastisk og virker nesten som en trampoline (bouncy blubber),^[1] der 83 % av energien delfinen la i rørslen, spretter tilbake igjen. Delfiner har lavest oksygenforbruk av alle havpattedyr, men det var tidligere uforståelig hvordan de klarer å dykke så dypt. Det lyktes å feste videokameraer på dem, og da fremkom det at delfiner på 70 meters dyp trykkes sammen så lungene klapper sammen, og egenvekten dermed øker. Dermed kan de synke til bunns uten bruk av oksygen. På vei opp bruker de oksygen opp til 70 meters dybde, hvor lungene folder seg ut så de flyter opp til overflaten igjen.^[2]

Biologi

Delfinfamilien består av små og middels store tannhvaler, som varierer i vekt fra 50 kg til nærmere 8 000 kg og i lengde fra 1,5 meter til nærmere 10 meter. Delfiner har en langstrakt, strømlinjeformet, muskuløs kropp som gir liten motstand i vann. De fleste artene har en tydelig sigdformet ryggfinne, som kan variere mye i høyde. Noen arter har slående fargemønstre, mens andre er mer unisont farget. De fleste artene har kjever formet som et nebb, men ikke alle. Delfinene regnes av mange blant de mest intelligente dyrene på kloden, i tillegg til at de regnes som det mest lekne sjøpattedyret.

Forskeren John C. Lilly regnet delfiner som intelligente på linje med mennesker, og brukte år på å finne ut måter å kommunisere med dem på, noe som inspirerte science fiction-filmen The Day of the Dolphin fra 1973.^[3] Lilly testet også ut LSD på delfinene sine. Delfiner forstår symboler og tegnspråk, men det samme kan sjøløver, og de lærer det raskere.^[4]

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.^[5] Overskudd til lek regnes likevel som et sikkert tegn på høy intelligens. Delfinene bruker klikkelyder til å kartlegge verden rundt seg, og kommuniserer med andre delfiner ved hjelp av plystrelyder. På 1960-tallet deltok Margaret Lovatt i et NASA-prosjekt om å lære delfiner engelsk, og tilbrakte all sin tid med delfinen Peter i et spesialbygd hus. Hun prøvde å lære ham å si «Hello, Margaret», men M-lyden var så vanskelig for ham at han måtte boble den frem gjennom vannet. De to ble svært knyttet til hverandre, men da NASA mistet interessen for prosjektet, ble Peter flyttet til Miami der han ble funnet død i et det lille bassenget han fikk tildelt.^[6] På 1980-tallet hadde marinbiologen Louis Herman (1930-2016) mer hell med seg. Han kommuniserte med delfiner på et slags tegnspråk som viste at de har en oppfatning av syntaks,^[7] for de skilte mellom ordrene «frisbee oppå seilbrett» og «seilbrett oppå frisbee». De besvarte også spørsmål som «Er det fisk i vannet?» ved hjelp av fargede rør. Et hvitt rør betyr «ja», et svart betyr «nei». Noen delfiner gjør bruk av redskaper; under leting etter mat på havbunnen, spidder tumlere svamper på nebbet for å beskytte seg mot piggene på enkelte fisker.^[8]

Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.^[9]

Kvitnos er den mest tallrike i Norges farvann.^[10] Tumlere er relativt sjeldne i Norge og er avhengig av høyere vanntemperatur.^[11] Spekkhogger er en delfinart som finnes stort sett over hele verden, inkludert langs kysten av Norge.^[12]^[13]

Inndeling

Inndelingen følger Taxonomy Committee of Society for Marine Mammalogy.^[14]

Treliste

Odontoceti, tannhvaler
- Delphinidae, delfinfamilien, 37 arter
  - Delphininae, klassiske delfiner
    - Delphinus, vanlige delfiner
      - D. delphis, gulflankedelfin
    - Lagenodelphis
      - L. hosei, borneodelfin, sarawakdelfin
    - Sousa, pukkelryggdelfiner
      - S. teuszii, kamerunpukkeldeldelfin
      - S. chinensis, kinapukkeldelfin, kinahvitdelfin
      - S. plumbea, indiapukkeldeldelfin
      - S. sahulensis, australpukkeldelfin^[15]
    - Sotalia, søramerikanske deltadelfiner
      - S. fluviatilis brasildeltadelfin
      - S. guianensis guyanadeltadelfin, ctero
    - Stenella, (flekk-, stripe- og skruedelfiner)
      - S. attenuata, hvitflekkdelfin
      - S. clymene, clymenedelfin
      - S. coeruleoalba, stripedelfin
      - S. frontalis, flekkdelfin
      - S. longirostris, skruedelfin
    - Tursiops, tumlere
      - T. aduncus, indiatumler^[16]^[17]^[18])
      - T. truncatus, tumler
  - Lissodelphininae, (flekk- og slettdelfiner)
    - Cephalorhynchus flekkdelfiner, svart-hvite delfiner
      - C. commersonii, commersondelfin
      - C. eutropia, chiledelfin
      - C. heavisidii, heavisidedelfin, bengueladelfin
      - C. hectori, hektordelfin
    - Lissodelphis, slettdelfiner
      - L. borealis, nordslettdelfin
      - L. personii, sørslettdelfin
  - Globicephalinae, grindhvaler og melonhodedelfiner
    - Feresa
      - F. attenuata, dvergspekkhogger
    - Globicephala, grindhvaler
      - G. macrorhynchus, kortfinnegrindhval
      - G. melas, grindhval
    - Grampus
      - G. griseus, arrdelfin
    - Orcaella
      - O. brevirostris, irrawadydelfin
      - O. heinsohni, stubbfinnedelfin
    - Peponocephala
      - P. electra, melonhodedelfin
    - Pseudorca
      - Pseudorca crassidens, halvspekkhogger
    - Steno
      - S. bredanensis, nebbdelfin
  - Orcininae, spekkhoggere
    - Orcinus
      - Orcinus orca, spekkhogger
  - Incertae sedis
    - Lagenorhynchus
      - L. acutus, kvitskjeving
      - L. albirostris, kvitnos
      - L. australis, svartkinndelfin
      - L. cruciger, korsdelfin
      - L. obliquidens, kortsnutedelfin
      - L. obscurus, mørkdelfin

Referanser

^ Bob Hirshon: «bouncy blubber», ScienceUpdate
^ «Delfiner», Illustrert Vitenskap 13/1997
^ The day of the dolphin, IMDb
^ Dolphins: Adorable, Playful, Not As Smart As You Might Think, 5. oktober 2014
^ Haug, Tore: «delfiner» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. september 2024 fra [1]
^ Christopher Riley:«The dolphin who loved me», the Guardian 8. juni 2014
^ Mark Wexler: Thinking about dolphins, april 1994
^ «Delfiner», Illustrert Vitenskap 13/1997
^ Haug, Tore: «delfiner» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. september 2024 fra [2]
^ «Delfin eller hval?». www.aftenbladet.no. 12. april 2009. Besøkt 15. januar 2024.
^ Erlingsen, Hilde (23. juni 2014). «Se delfinen leke seg i skjærgården». NRK. Besøkt 15. januar 2024.
^ Haug, Tore (19. juli 2023). «spekkhogger». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. januar 2024.
^ «Spekkhogger». Havforskningsinstituttet (norsk). Besøkt 15. januar 2024.
^ List of Marine Mammal Species and Subspecies. Society for Marine Mammalogy. Besøkt 2022-09-05
^ Sarah Zielinski. 2014-08-11. New dolphin species gets a name. Science News. Besøkt 2014-08-20
^ Reeves, R.R., Smith, B.D., Crespo, E.A. and di Sciara, G.N. (compilers) 2003. Dolphins, Whales and Porpoises: 2002-2010 Conservation Action Plan for the World's Cetaceans. IUCN/SSC Cetacean Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland and Cambridge, UK.
^ Rice, Dale W. 1998. Marine Mammals of the World: Systematics and Distribution. Special Publications of the Society for Marine Mammals, no. 4. The Society for Marine Mammalogy. Lawrence, Kansas, USA. ix + 231. ISBN 1-891276-03-4
^ Tursiops aduncus (Indian Ocean Bottlenose Dolphin, Red Sea Bottlenose Dolphin). Zipcode Zoo