Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse

Emblem.

Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (KFPRK, forenklet kinesisk: 中国人民政治协商会议, tradisjonell kinesisk: 中國人民政治協商會議) er et konsultativt politisk organ i Folkerepublikken Kina. Representantene i konferansen utpekes av Kinas kommunistiske parti, men både partimedlemmer og ikke-medlemmer finnes representerte i KFPRK, som møtes årlig, som regel samtidig med Den nasjonale folkekongressen.[1] Konferansens formann er Jia Qinglin.[2]

Historie

Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse har sine møter i Folkets store hall i Beijing.

Konferansen har sitt utspring i de forhandlinger som fant sted mellom kommunistpartiet og Kuomintang etter seieren i den annen sino-japanske krig 1945, da det var et behov for å skape et bred folkelig samhold mellom forskjellige partier. Den første politisk rådgivende konferansen trådte sammen 11-31. januar 1946, men den kinesiske borgerkrig satte stopp for flere møter.[3]

Mellom 1949 og 1954 var KFPRK i praksis Kinas lovgivende forsamling, men med konstitusjonen av 1954 ble denne funksjonen overført til Den nasjonale folkekongressen. Siden da har KFPRK mest hatt seremoniell betydning og primært tjent til å forankre regjeringens politikk i bredere lag av folket.[4] Blant annet har den siste keiseren Puyi og Sun Yat-sens enke Song Qingling vært medlemmer av konferansen.

Lederskap siden 2003

Formann

  • Jia Qinglin (siden mars 2003)

Viseformenn

  • Abrati Abdruashti (uigur)
  • Ngapoi Ngawang Jigme (tibetaner)
  • Bai Lizhen
  • Chen Kuiyuan
  • Chen Zhongxing
  • Deng Pufang
  • Du Qinglin
  • Edmund Ho Hau Wah
  • Huang Mengfu
  • Li Jinhua
  • Li Wenyi
  • Li Wuwei
  • Li Zhaochuo
  • Liao Hui
  • Luo Fuhe
  • Ma Mankei
  • Pabra Grimlge (tibetaner)
  • Qian Yunlu
  • Sun Jiazheng
  • Tung Chee-hwa
  • Wan Gang
  • Wang Gang
  • Wang Zhizhen
  • Zhang Meiying
  • Zhang Rongming
  • Zheng Wantong

Liste over formenn for KFPRK

Referanser

  1. ^ Presentasjon fra konferansens offisielle hjemmeside (på engelsk), lest 17. september 2008.
  2. ^ "Kinas nya ledare stiger fram," Svenska Dagbladet, lest 17. september 2008.
  3. ^ Suzanne Pepper, "The KMT-CCP Conflict 1945-1949," i The Cambridge History of China: Republican China 1912-1949, del 2, redigert av John King Fairbank og Albert Feuerwerker (Cambridge: 1986), ss. 729-33.
  4. ^ Britta Kinnemark-Lander, Torbjörn Lodén og Annika Söderman-Wirén. Stor oreda under himlen : politik, utbildning och kultur i Kina sedan kulturrevolutionen (Stockholm: Prisma, 1979), s. 15f.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · NLA · NKC · CiNii