Galileo (romsonde)

Galileo frigjøres fra romfergen Atlantis

Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner. Sonden, som er oppkalt etter astronomen Galileo Galilei, ble skutt ut den 18. oktober 1989 med romfergen Atlantis på STS-34-oppdraget.[1] Den kom til Jupiter omtrent seks år senere, den 7. desember 1995.[1]

Galileo utførte det første flyby av en asteroide, oppdaget den første asteroidemåne, var det første romfartøy i kretsløp rundt Jupiter og sendte den første sonden inn i Jupiters atmosfære.

Underveis til Jupiter svingte sonden seg først én gang rundt Venus og to ganger rundt Jorden for å få opp farten. Hverg ang sonden brukte Jordens tyngdekraft for å øke sin egen fart, avtok Jordens fart - men knapt målbart, med bare 15,4 milliard-milliarddels km i timen, slik at Jordens posisjon i solbanen vil endre seg 13,5 cm i løpet av én milliard år.[2]

Den 21. september 2003,[3] etter 14 år i rommet og 8 års aktiv tjeneste i kretsløp rundt Jupiter, ble Galileos oppdrag avsluttet ved å sende sonden ned i Jupiters atmosfære med en hastighet på nesten 50 km/s.[4] Dette ble gjort for å sikre at sonden ikke styrtet ned på en av Jupiters måner og dermed forurenset denne med jordiske bakterier. Det var spesielt ismånen Europa forskerne bekymret seg for, ettersom observasjoner fra Galileo tyder på at det kan være et saltvannsosean under denne månens overflate.[1]

Referanser

  1. ^ a b c NASA. sfn error: no target: CITEREFNASA (help)
  2. ^ «Romsonden Galileo vil bremse Jorden», Illustrert vitenskap 2/1990
  3. ^ Meltzer 2007, s. 202. sfn error: no target: CITEREFMeltzer2007 (help)
  4. ^ O'Callaghan 2012. sfn error: no target: CITEREFO'Callaghan2012 (help)

Litteratur

  • Meltzer, Michael. «Mission to Jupiter: a History of the Galileo Project» (PDF). NASA SP 2007–4231. 
  • «Galileo: In Depth» (engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 7. mars 2017. Besøkt 29. februar 2016. 
  • O'Callaghan, Jonathan (18. juni 2012). «The probe that survived for 78 minutes inside Jupiter» (engelsk). Besøkt 29. februar 2016. 
  • v
  • d
  • r
Under utvikling
Aktive i verdensrommet
Sol-studier:
TRACE · ACE · RHESSI · IRIS · Hinode · PICARD · SOHO · STEREO · Parker Solar Probe · WIND · Solar Sentinels
Venus
Kometer og asteroider
Dawn · Rosetta · Deep Impact · Hayabusa · Stardust
Månen
Chandrayaan-1 · LRO · LCROSS · SELENE · Chang’e 3
Mars' overflate
Spirit · Phoenix
Mars' bane
Det ytre solsystemet
Jupiter
Juno
Pluto
Det ytre rom
Stjerner i Melkeveien og fjerne galakser
Gaia
Tidligere
Luna (58–76) · Venera · Mars · Zond · Ranger (61–65) · Fobos · Mariner · Viking 1 · Viking 2 · Pioneer Venus 1 · Pioneer 10 (72–05) · Pioneer 11 (73–05) · Surveyor · Lunar Orbiter · Giotto · Magellan · Galileo (89–03) · Clementine (94) · Mars Pathfinder (96–98) · Lunar Prospector (98–99) · NEAR Shoemaker · SMART-1 · Genesis · Mars Climate Orbiter · Mars Global Surveyor · Sakigake · WMAP (01–10) · Messenger (04–15) · Ulysses (94–09) · Cassini-Huygens (97–17) · Opportunity (2004–19)
Teknologi
Radioisotopgenerator · R-7 rakett
Autoritetsdata