Hans Spemann
Hans Spemann | |||
---|---|---|---|
Født | 27. juni 1869[1][2][3][4] Stuttgart, Tyskland | ||
Død | 9. september 1941 (72 år) Freiburg, Tyskland | ||
Beskjeftigelse | Biolog, zoolog, universitetslærer, lege | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Eberhard-Ludwigs-Gymnasium | ||
Far | Wilhelm Spemann | ||
Søsken | Gottfried Spemann Grete Spemann | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Gravlagt | Pragfriedhof | ||
Medlem av | 6 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1921–) (ekstraordinær medlem)[5] American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften National Academy of Sciences (1925–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1935) | ||
Arbeidssted | Det zoologiske instituttet i Würzburg | ||
Fagfelt | Embryologi | ||
Doktorgrads- studenter | Viktor Hamburger Hilde Mangold | ||
Kjent for | Embryonal induksjon og organisatoren | ||
Hans Spemann på Commons |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1935 |
Hans Spemann (født 27. juni 1869 i Stuttgart, død 9. september 1941 i Freiburg) var en tysk embryolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1935 for oppdagelsen av organisatoreffekten i embryonal utvikling.[6]
Under sine studier ved Universitetet i München vinteren 1893–1894 ble Spemann nærmere kjent med August Pauly – et kjennskap av stor betydning for Spemann.[trenger referanse] Etter studiene var ferdig våren 1894, og frem til slutten av 1908, arbeidet han ved det zoologiske instituttet i Würzburg. Underveis tok han eksamen i zoologi, botanikk og fysikk for å supplere sine anatomiske studier. Han jobbet også under Theodor Boveri, Julius Sachs og Wilhelm Röntgen, som alle hadde stor innflytelse på hans vitenskapelige utvikling.[trenger referanse]
Spemann ble i 1898 kvalifisert som lektor i zoologi ved Universitetet i Würzburg og ti år senere ble han forespurt om å være professor i zoologi og komparativ anatomi ved Rostock. Ytterligere seks år senere ble han visedirektør ved Kaiser-Wilhelm-instituttet for biologi i Dahlem i Berlin. I 1919 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Freiburg, en stilling han beholdt frem til han gikk av og ble professor emeritus i 1935.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118616056, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57386[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063900[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12371027p[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 647[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1935». www.nobelprize.org. Besøkt 6. mai 2018.
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1935 hos Nobelprize.org
- (en) Hans Spemann hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1935
- v
- d
- r
- 1926: Fibiger
- 1927: Wagner-Jauregg
- 1928: Nicolle
- 1929: Eijkman / Hopkins
- 1930: Landsteiner
- 1931: Warburg
- 1932: Sherrington / Adrian
- 1933: Morgan
- 1934: Whipple / Minot / Murphy
- 1935: Spemann
- 1936: Dale / Loewi
- 1937: Szent-Györgyi
- 1938: Heymans
- 1939: Domagk
- 1943: Dam / Doisy
- 1944: Erlanger / Gasser
- 1945: Fleming / Chain / Florey
- 1946: Muller
- 1947: Carl Cori / Gerty Cori / Houssay
- 1948: Müller
- 1949: Hess / Moniz
- 1950: Kendall / Reichstein / Hench
- Hele listen
- 1901–1925
- 1926–1950
- 1951–1975
- 1976–2000
- 2001– i dag
Portaler: Vitenskap | Helse | Tyskland