Sorgenfri gressbane
Sorgenfri gressbane | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Beliggenhet | Sorgenfri i Trondheim | ||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||
Brukere | SK Brage FK Kvik SK Freidig | ||||||||||||
Underlag | Naturgress | ||||||||||||
Tilskuerrekord | 8 000 | ||||||||||||
Historiske data | |||||||||||||
Åpnet | 1922 | ||||||||||||
Stengt | 1940 | ||||||||||||
Sorgenfri gressbane 63°24′23″N 10°24′01″Ø |
Sorgenfri gressbane (innviet 1922, nedlagt 1940) var en fotballbane på Sorgenfri i Trondheim. Den var kjent som landets sjette gressbane, og var Trondheims hovedarena for fotball. Initiativtager til byggingen var Sportsklubben Brage som drev fotball og boksing. Andre brukere var Fotballklubben Kvik og Sportsklubben Freidig.
Banen var i sin tid den nordligste gressbanen i hele verden.[1] Kommunen overtok etter hvert banen og driften grunnet finansielle problem i 1926, men solgte den videre til Trondheim Fotballkrets i 1928. Her ble arrangert finalekamp i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1924 (7 000 tilskuere) og 1934 (8 000 tilskuere, ble gjeldende rekord). I forbindelse med avviklingen av den andre verdenskrig rekvirerte tyske styrker banen i 1940 og benyttet den som vedlager for forsyningsmyndighetene.[2] Tomten ble i 1946 solgt til Trondheim kommune og lagt ut for industribebyggelse.[3] Raskt ble Lerkendal stadion innviet 1947, som byens nye hovedarena.
Bildegalleri
- Gressbanen på 1920-tallet
Referanser
Litteratur
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 210. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Christiansen, Per (2009). Gressbanen: Sorgenfri (1922–1940). ISBN 978-82-303-1250-6
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 300–301. ISBN 82-7028-471-8.