Wenche Frogn Sellæg
Wenche Frogn Sellæg | |||
---|---|---|---|
Født | 12. aug. 1937[1] (87 år) Oslo (Norge) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, indremedisiner, skribent, håndballspiller | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Norges sosialminister | |||
16. oktober 1989–3. november 1990 | |||
Regjering | Syse | ||
Forgjenger | Tove Strand Gerhardsen | ||
Etterfølger | Tove Veierød | ||
Høyres 1. nestleder | |||
22. januar 1988–5. mai 1990 | |||
Forgjenger | Kaci Kullmann Five | ||
Etterfølger | Astrid Nøklebye Heiberg | ||
Norges justisminister | |||
4. oktober 1985–9. mai 1986 | |||
Regjering | Willoch | ||
Forgjenger | Mona Røkke | ||
Etterfølger | Helen Bøsterud | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 1985–30. september 1993 | |||
Valgkrets | Nord-Trøndelag | ||
Norges miljøvernminister | |||
14. oktober 1981–8. juni 1983 | |||
Regjering | Willoch | ||
Forgjenger | Rolf Hansen | ||
Etterfølger | Rakel Surlien | ||
Wenche Frogn Sellæg på Commons |
Wenche Frogn Sellæg (født 12. august 1937 i Oslo) er en norsk tidligere overlege og politiker (H). Hun var miljøvernminister 1981–1983, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1985–1993, justisminister 1985–1986, sosialminister 1989–1990 og 1. nestleder i Høyre 1988–1990. Hun har dessuten hatt en rekke offentlige og organisatoriske verv.
Familie og yrkesliv
Hun vokste i Oslos indre by som datter av Henry Frogn, disponent i Hans Claussen AS, og Bergljot Osmundsen.[2] Hun giftet seg i 1976 med tannlege Johan Sellæg fra Namsos.[3] Hun tok studentereksamen i 1957 og medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963. Videre har hun Diploma of Tropical Medicine & Hygiene fra University of London fra 1971. Hun har vært spesialist i indremedisin siden 1971 og i geriatri siden 1992. Hun har som pensjonist tatt mastergrad i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.
Sellæg var turnuskandidat i Molde i 1964, distriktslege på Værøy og Røst i 1965, assistentlege ved Ullevål sykehus 1966–1968, reservelege ved Drammen sykehus 1968–1971 og misjonslege for Santalmisjonen[4] i Bhutan i 1972. Hun var ansatt ved Sykehuset Namsos (tidligere Namdal sykehus) det meste av tiden etter, bortsett fra et opphold som assisentlege ved Rikshospitalet 1983–1984. I Namsos var hun reservelege 1973–1975, assisterende overlege 1975–1983, overlege ved medisinsk avdeling 1993–1999, avdelingsoverlege ved medisinsk avdeling 1999–2000 samt seksjonsoverlege 2000–2002. Hun var i 60 % stilling som konsulent i geriatri 2002–2007 og gikk deretter av med alderspensjon.
Sellæg var håndballmålvakt i Sportsklubben Frigg. I perioden 1959–1968 spilte hun 42 kamper på Norges kvinnelandslag i håndball.
Politisk arbeid
Sellæg var formann i Namsos Høyre 1974–1975 og organisatorisk viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1978–1980, medlem av Overhalla kommunestyre 1979–1983 og 1991–1995, medlem av Høyres utvalg for kirke og stat 1980–1981, medlem av Høyres programkomité 1987–1989 og formann i Høyres valgkomité 1992–1994. Sellæg var medlem av Høyres arbeidsutvalg 1982–1990, herav som 1. nestleder 1988–1990. Sellæg var kandidat til nestledervervet i partiet allerede i 1984, men tapte 171–188 i en avstemning mot Arne Skauge.[5]
Sellæg var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1981–1985 og fast innvalgt representant 1985–1993. Hun ble utnevnt til statsråd i Miljøverndepartementet i Kåre Willochs regjering i 1981. Som miljøvernminister var Sellæg særlig opptatt av forurensningsproblemer.[6] Hun måtte vike for Rakel Surlien fra Senterpartiet idet regjeringen ble utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i 1983, og Sellæg gikk tilbake til legegjerningen.[7] Sellæg var senere statsråd i Justis- og politidepartementet fra 1985 til Willoch-regjeringens avgang i 1986. Gunnar Vada møtte for Sellæg på Stortinget 1985–1986. Sellæg var medlem av Stortingets kirke- og undervisningskomité 1986–1987 og Stortingets finanskomité 1987–1989.
Sellæg var statsråd i Sosialdepartementet i Jan P. Syses regjering 1989–1990, og Snorre Gundersen møtte i hennes sted på Stortinget. Resten av stortingsperioden var hun nestleder i Stortingets justiskomité. Foran stortingsvalget i 1993 uttalte Sellæg at hun ville slippe til nye krefter og søkte ikke renominasjon.[8]
Tillitsverv i organisasjoner
- Medlem en rekke utvalg og komiteer i Norges Idrettsforbund, bl.a TRIM-komiteen 1965-1971
- Medlem styret i Norges Idrettsforbund 1969-1971, 1987-1989
- Medlem representantskapet i Det norske Bibelselskap 1987-1993
- Medlem Norsk geriatrisk forening 2003-2005
- Medlem styret i Kreftforeningen fra 2007
- Leder Rådet for demens i Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 2011
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wenche_Frogn_Sellæg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Næringslivets menn i Norden: biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer. Oslo: Eckardts bokhandel. 1950. s. 532.
- ^ Larsen, Øivind (red.) (1986). Norges leger. 5 (12 utg.). Den norske lægeforening. s. 32.
- ^ Hellberg, Lars (31. oktober 1987). «Sjelden fugl vedstår seg sine ambisjoner». Aftenposten (morgen utg.): 12.
- ^ Svabø, Terje (27. august 1984). «Knepen seier til Skauge i valgthriller». Aftenposten: 3.
- ^ «Statsråd på taket». VG: 30. 24. oktober 1981.
- ^ «Pakker med vemod». VG: 5. 8. juni 1983.
- ^ «Wenche Frogn Sellæg sier nei til ny nominasjon». NTB. 25. august 1992.
Eksterne lenker
- (en) Wenche Frogn Sellæg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Wenche Frogn Sellæg hos Stortinget
- (en) Wenche Frogn Sellæg – Norges Håndballforbund
Portal: Konservatisme
- v
- d
- r
- Johan Cappelen (1945)
- O.C. Gundersen (1945–1952)
- Kai Knudsen (1952–1954)
- Gustav Sjaastad (1954–1955)
- Jens Chr. Hauge (1955)
- Jens Haugland (1955–1963)
- Petter Mørch Koren (1963)
- O.C. Gundersen (1963–1965)
- Elisabeth Schweigaard Selmer (1965–1970)
- Egil Endresen (1970–1971)
- Oddvar Berrefjord (1971–1972)
- Petter Mørch Koren (1972–1973)
- Inger Louise Valle (1973–1979)
- Andreas Cappelen (1979–1980)
- Oddvar Berrefjord (1980–1981)
- Bjørn Skau (1981)
- Mona Røkke (1981–1985)
- Wenche Frogn Sellæg (1985–1986)
- Helen Bøsterud (1986–1989)
- Else Bugge Fougner (1989–1990)
- Kari Gjesteby (1990–1992)
- Grete Faremo (1992–1996)
- Anne Holt (1996–1997)
- Gerd-Liv Valla (1997)
- Aud Inger Aure (1997–1999)
- Odd Einar Dørum (1999–2000)
- Hanne Harlem (2000–2001)
- Odd Einar Dørum (2001–2005)
- Knut Storberget (2005–2011)
- Grete Faremo (2011–2013)
- Anders Anundsen (2013–16)
- Per-Willy Amundsen (2016–2018)
- Sylvi Listhaug (2018)
- Tor Mikkel Wara (2018–2019)
- Jøran Kallmyr (2019–2020)
- Monica Mæland (2020–2021)
- Emilie Mehl (2021–)